Blikket som ble til salt: Sodoma, Gomorra og Europas fremtid – Sivilisasjonen (Det som kanskje holdt Lots kone tilbake, var ikke bare sorgen, men identifikasjonen: En del av henne var fortsatt vevd inn i Sodoma, i det moralsk korrupte som likevel hadde vært hennes hjem. Selv om hun var blant de få som Gud hadde valgt som rettferdige, bar hun fortsatt med seg en lojalitet til det som var ødelagt – for det er alltid hardt å gi slipp. I dypeste forstand betyr det å gå videre en erkjennelse av at man aldri helt hørte til i det gamle, at man i sitt innerste er annerledes, utvalgt, fremmed. Men nettopp derfor er blikket bakover også en form for kjærlighet: et desperat forsøk på å redde det man en gang kalte sitt, det man fortsatt er stolt over, selv om det var gjennomsyret av fordervelse. Og likevel er motet å gå uten å se seg tilbake et guddommelig mot – en tillit til at kjærligheten ikke ligger i å klamre seg til ruinen, men i å følge den stemmen som kaller en videre, selv når det betyr å forlate alt bak seg i flammer.)
"For meg er tapet av natur forbundet med å miste fotfestet i tilværelsen. Jeg tror mange opplever det samme. Økosorg er blitt en ny diagnose i vår tid. Når vi vet hva som står på spill oppfordrer jeg alle de tre berørte kommunene, Leirfjord, Hemnes og Vefsn, til å si NEI til vindkraft i all fremtid. Vi har alle et ansvar ovenfor våre etterkommere. De har en lovfestet rett til et miljø som sikrer helsen, og en natur som lever videre, med basis i Grunnlovens § 112."
""Culture, Heritage & Beliefs." Well, these things don't exist anymore here I live, just fragments of lost Culture, Heritage & Beliefs, but they're dead fragments. I do landscape which includes these fragments, but the landscapes too are vanishing."
