"I Frankrike kalles vel miljonprogrammet for Banlieue, hvor de sliter med akkurat de samme problemene. Uansett er jo "parken i tårnet" suburbia på høykant, Leon Krier har vist dette godt.
I Norge har vi gått motsatt veg, hvor vi har valgt å spre oss maksimalt utover landet gjennom eneboligen:
Artikkel: "– Vi er en nasjon full av eneboliger. Slik kan vi ikke fortsette, mener forsker"
Dette medfører en vanvittig dyr infrastruktur, hvor vi har valgt den samme soneinndelingen, med et skille mellom hjem, arbeide og fritid. Jeg bor på Toten, her raser folk gjennom kulturlandskapet dagen lang, på veg fra sone til sone.
Slik at livet på landsbygda i Norge har mistet alle kvaliteter, i likhet med drabantbyene:
"Den är ett socialt rum. Ett historiskt lager. En mänsklig erfarenhet."
Det finnes ikke sosiale rom lenger, varehandelen er sentralisert, vegene er livsfarlige, vi tør ikke sende ungene utpå dem, grunnet all trafikken grunnet soneinndelingen, samt at absolutt alle historiske lagre er bygd ned og gravd i filler, grunnet infrastruktur og eneboliger.
Selv bor vi i ei eldgammel kværneng, men det er plassert eneboliger absolutt alle steder i kulturarven vår, samt at alt som da ville vært igjen av kulturarv, er gravd i filler av infrastruktur.
Jeg er snart ferdig med å dokumentere historien vår og vår tapte kulturarv, hvor jeg gjennom dette arbeidet har funnet ut at jeg har masse kulturarv på Grünerløkka i Oslo også. Bl.a. var min oldefars bror med og bygget Grünerløkka, hvor Fellesmisjonen, som ble stiftet her, hadde lokaler i Markveien 34. Primus motor var M.J. Dahl, som holdt til i naboenga i 36 år. Hvor jeg ser at hans bror Kristian Dahl holdt til i Hausmanns-gate 23, et nygotisk bygg fra 1865, som lå/ligger rett over Ankerbrua vis a vis Grünerløkka etter Akerselva. Han var i lederskapet der fram til sin død.
Før påske stakk jeg innom metodistkirken på Grünerløkka, som er aldeles nydelig, da min tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson ble metodist i Cambridge, Wisconsin, da han emigrerte dit i 1871 sammen med fire av sine barn. Der hadde de kveldssamling da jeg ankom, hvor de inviterte meg inn, hvor de tom. spanderte på meg gratis kveldsmat. Det var en nytelse å sitte der og beskue det vakre interiøret, samtidig som jeg minnet min forfar.
I tillegg var folk så hyggelige på Grünerløkka, de smilte og hilste i alle retninger, sikkert grunnet de vakre omgivelsene.
Slik at nå tenker jeg å ta med meg min familie inn til Grünerløkka, da vi har mer intakt historie der enn her på Toten. Dette blir vanskelig, da stedet er gentrifisert og nå huser den øvre middelklasse. Men vi håper å finne et lite krypinn, hvor vi allikevel satser på å leve store liv på liten plass.
Dette i motsetning til den norske eneboligen, hvor folk lever små liv på stor plass.
Grunerløkka ble reddet av hippie-bevegelsen med avdøde urbanist Audun Engh i spissen.
Selvsagt etter inspirasjon av Jane Jakobs, som av mange regnes som verdens fremste urbanist, så tusen takk til henne!"
